Den skjulte maktaktøren

Folk flest forbinder makt med høytstående menn og kvinner helt på toppen av samfunnspyramiden som styrer en hver oppgave til personene lengere nede på denne rangeringsstigen. Hvordan eliten på toppen skal regjere kan være gjennom alt fra tvang til demokrati. Det mange ikke er klar over, er at det er ikke bare disse få utvalgte menneskene som bestemmer over verdens gang. Store selskap kan i teorien ha like mye makt som en statsminister, og i denne teksten skal jeg diskutere ulike sider av denne saken og skal også nevne selskap som allerede har så stor innflytelse på enorme mengder med mennesker og hvordan slike selskap påvirker oss.

På flere måter kan et flernasjonalt selskap ha mere makt og innflytelse enn en politiker. En sjef for et slikt selskap har flere tusen folk spredt over forskjellige land som arbeider for han eller henne. Den vanlige mannen i gaten har derfor alltid en høyere makt som har like mye å si i livet hans som Stortinget. Flernasjonale selskap kan drive virksomhet innenfor mange områder, altså et selskap kan drive med olje og gass, mens et annet selskap kan drive landbruk, og begge vil likevel påvirke mange millioner. Disse selskapene påvirker verdenssamfunnet på en inkognito måte som mange ikke tenker over i hverdagen. Skulle en stor matprodusent true om å stoppe all produksjon og sparke alle arbeiderne, er det få som kan si imot dem. Det finnes selvfølgelig regler mot slike ting, men kan lovene virkelig hindre dem hvis de vil? Makt kan jo misbrukes.

Flernasjonale selskap er derfor helt klart et godt eksempel på maktaktører, men er det egentlig en bra ting? På en måte så gir dette makta til folket. Bedriftseiere telles som sivile som gjør jobben sin. Store selskap er også med på å styre økonomien. Det man bør huske før man kritiserer et gigantisk selskap, er at hvis ikke de skulle levere unike varer og tjenester til dem som betaler, hvem ville da gjort det? Forbrukere og stater trenger disse aktørene like mye som de trenger oss. Flernasjonale selskap gir også høye antall jobber over landegrensene, men lønning derimot…

Det er ikke uvanlig at selskap utnytter u-land for sin billige arbeidskraft. Flere av varene vi har i butikkhyllene her i Norge kommer fra fabrikker med umenneskelige arbeidsforhold. Dette er en av de negative sidene med den konstante globaliseringen vi har sett gjennom årene. Det er selskapene som har makten til å stoppe dette, men selv om de begår flere brudd på menneskerettigheter, har de i grunn ingenting å tjene på å avskaffe billig arbeidskraft.

Målet til disse selskapene er jo uten tvil å tjene penger, ikke bruke dem. Penger og fortjenester er hovedfokuset til et selskap som selger varer og tjenester, uansett hvilken virksomhet de driver med. Et eksempel er leiesoldater. Verdens nest største private arbeidsgiver et selskap under navnet G4S. Dette selskapet tilbyr i hovedsak sikkerhetsvakter, men også tungt utrustete «sikkerhetsvakter» som utfører militær trening og andre tjenester. De har i dag 657000 arbeidere i over 125 land, til og med i de farligste delene av Afrika og Sør-Amerika. Dette selskapet har uten tvil militær makt i verdenssamfunnet.

Dette temaet kan føre til mange store diskusjoner om denne formen for globalisering er bra. Flernasjonale selskap har stor makt i verdenssamfunnet, både økonomisk og militært. Det trengs store tiltak hvis dette på en eller annen måte bør stoppes. Det er både positive og negative sider av saken, og siste ordet er ikke sagt.

Kilder:

http://ndla.no/nb/node/1557

http://www.hjelmebloggen.no/2014/01/makt-og-klokskap/

http://www.businessinsider.com/bi-mercenary-armies-2012-2?op=1

EU og Norge

Jeg synes NRKs dokumentar om EU og vårt lille lands forhold til denne unionen var både interessant og lærerikt med en god oppbygging som får oss til å følge med uten å havne i dyp søvn. Det var flott at de på lik linje som staten Norge faktisk spurte befolkningen om hva deres syn på et medlemskap i EU ville bety for dem, og vi fikk ganske klart se at resultatene viste i ”Nei” i flertall.

Selv har jeg ingen store meninger om EU. Det føles ut som om norske medier kun viser det norske folket det de vil høre: altså at EU er en ubrukelig ting for oss. Jeg synes vi heller bør bli mer innstilte til å faktisk høre på hva EU ville gjort for Norge istedenfor å la folket ha kun negative tanker til EU. Mitt eneste problem handler litt mer om min patriotisme for mitt hjemland. Jeg synes ikke det lille landet Norge bør bli enda mer glemt enn vi allerede er. Selvstendighet vil jeg si er bedre enn å følge trendene i Europa. Vi trenger så sårt ikke å bli enda en dråpe i havet ved navnet ”Den Europeiske Union”.

Effekter av Globalisering

Globalisering omfatter så si like mye positivt som negativt. På den ene siden blir land og individer sterkere bundet sammen ved hjelp av kommunikasjon over Internett og handel mellom stater, mens på den andre siden vil de fattige bli fattigere og de rike enda rikere. Jeg skal i dette innlegget ramse opp både positive og negative følger av en mindre verden.

Det har aldri vært lettere å snakke med våre fjerne venner på den andre siden av jorda. En flytur til London kan ta like lang tid som å kjøre til hytta. Vi har varer i butikkene som for 50 år siden var bare rykter fra de ukjente landene i sør. Land blir knyttet sammen gjennom handelsavtaler, og vi tjener mye mer på å komme til et annet land med norsk fisk enn med våpen og krigskip. Fremmedfrykt forsvinner ettersom vi blir et enda større multikulturelt samfunn. Emigrering og immigrering blir like vanlig som å flytte til byen.

Det er dessverre folk som havner i skyggen av disse positive effektene. Land som Kina og India blir offer til umenneskelige arbeidsforhold slik at vi nordmenn skal få kjøpe en skjorte som kastes etter et år. Firmaer prioriterer produksjon i billigere land fordi det rett og slett er billigere. Dette fører da til at varene må transporteres fram og tilbake, noe som går ut over klimaet. Konkurranse i markedet har skaper tapere, og det er vanskelig for disse å komme seg opp og stående igjen. Om disse negative effektene utveier de positive, er en omstridt diskusjon med mange stemmer som har noe å si.

Globalisering

Norges vanligste kvinne

Gjennomsnittskvinnen heter Anne Hansen. Hun er født i 1973, altså 42 år. På forrige legesjekk var Anne 1 meter og 67 centimeter lang, og veide 62 kilo. Dette er hun meget fornøyd med etter å ha trent hardt i en måned pga. nyttårsforsettet. Anne bor i dag i en romslig blokkleilighet i Oslo, med sin samboer Jan Hansen og deres 8 måneder gamle tvillinger, Mohammad og Nora. Tvillingene ble født den 1. juni på Ullevål sykehus. De er begge døpt i kirka slik som Anne og Jan ble da de var barn. Her i Oslo jobber Anne som lærer på den lokale ungdomskolen. Hun tjener mellom 400 000 – 500 000 i året. På vei til jobb kjører Anne sin Audi A5. Den er hun meget fornøyd med. Anne deltar aktivt på Facebook. Hun følger Arbeiderpartiet og kommer med ukentlige innlegg på sin Facebook profil. Her har hun også lagt ut bilder fra sin sommerferie i Gran Canaria. Familien Hansen sin favorittmat er pizza, som regel Big One eller Grandiosa.
Av Didrik og Espen

Fair Trade – En rettferdig handel

Hva er egentlig Fair Trade?

Dette er en typisk gjenganger blant konsumere. Folk blir hele tiden anbefalt å kjøpe Fair Trade framfor ”vanlig” mat. Men hva vil det si at en vare er merket med Fair Trade?

Fair Trade er enkelt og greit en rettferdig handel. Kjøper du for eksempel Fair Trade kaffe, er det garantert at arbeidsforholdene til arbeiderne og bøndene som høstet kaffeplantene er gode og at de får rettferdig betalt. Det er i bunn og grunn en ordning som hindrer mellommannen fra å ta lett-tjente varer fra fattige bønder og selge det dyrt.

Varer som kaffe, te, kakao, sukker, bomull, juice, is, sjokolade, bananer, ris, krydder, honning, blomster og vin kan du finne i de aller fleste butikker her i Norge med et Fair Trade merke.

Fair Trade startet som mexikansk kaffe solgt i Nederland, og hadde da navnet Max Havelaar. Det som er så flott med denne bemerkningen er at du her helt sikker på at arbeidere i u-land kan ha like bra arbeidsforhold som her i Norge. Det er med på å minke forskjellen mellom i-land og u-land, og det gir deg god samvittighet når du handler Fair Trade!

Generasjon Prestasjon

I dagens samfunn legges det mye press på de unge. Vi skal hele tiden leve opp til en viss standard både sosialt og på nett. På skolen skal vi hele tiden få femere og seksere. Vi skal være atletiske og ha et godt utsende. Det er forventet at vi skal ta høy utdanning og bli noe stort når vi går ut i arbeid.

Jeg kan selv føle det når jeg er på skolen. Jeg må prestere godt, ellers så er jeg en dum ”retard”. I alle fag er det et lite press som henger over hodene våre som stadig vekk forteller deg at dette klarer du ikke. I gym må vi makse hele tiden, være flink i alle sporter, og stå på uten å vise svakheter.

Maten du spiser må være sunn. Du må trene ofte. Du må være på sosiale medier. Du må være ute ofte og være sosial. Du må sist, men ikke minst, ikke skille deg ut.

Tæst